Villakskonferansen 2019

Har den unike Klarälvslaksen en sjanse, i havet av alle utfordringer og på tvers av landegrense?

Interregprosjektet Två länder – én elv ble presentert under markeringa av det internasjonale Villaksåret 2019 der 250 av Nordens fremste lakseforskere og –forvaltere var samlet på Villakskonferanse i Trondheim 22.-23. januar. Dette er så langt tidenes største, norske forskningskonferanse om villaks, sier prosjektleder på norsk side Atle Rustadbakken som presenterte prosjektets status, målsettinger og utfordringer for de andre konferansedeltakerne.

Prosjektleder på norsk side Atle Rustadbakken holdt foredrag om TLÉE på Villakskonferansen 2019.

Påvirkning fra oppdrettsnæringen står fortsatt for de tre største truslene mot villaksen i Norge; rømt oppdrettslaks, lakselus og andre fiskesykdommer. Men dette er heldigvis ikke relevant for Klarälvslaksen per i dag. Men påvirkninger fra vannkraftregulering og andre fysiske inngrep er også betydelig, og der er det i prinsippet de samme utfordringene Klarälvslaksen står ovenfor som mange av Norges anadrom laksestammer. Toveis fiskevandringsløsninger og overlevelse under nedvandring forbi kraftinstallasjoner er flaskehalser som må løses. For Klarälvslaksen er den administrative utfordringen knyttet til at vassdraget krysser landegrensen unik. Vi opplevde stor interesse for prosjektet og forventer at også Klarälvlaksen settes på dagsorden hos den nasjonale lakseforvaltninga i Norge framover, sier Rustadbakken.

Villakskonferansen 2019 har temaet «Nye metoder gir ny innsikt – lakseforskningen i sitt andre århundre». Vi mener at både biologisk og teknisk kunnskap og kapasitet er mye bedre nå kontra for 30 år siden. Dette taler for at det er mulig å få til løsninger for å øke overlevelsen til laksen under vandring, mener Rustadbakken, og her sikter han særlig til vannforskrifta og Norges forplikter ovenfor det europeiske rammedirektivet for vann. Men det er allikevel avgjørende å få til et varig grenseoverskridende samarbeidet om forvaltningen av dette vassdraget, fortsetter han og sikter bl.a. til initiativet fra Trysil og Engerdal kommuner ovenfor Klima og Miljødepartementet og statsråd Elvestuen. Prosjektet foreslår en intensjonsavtale mellom Norge og Sverige, men presiserer at den endelige løsningen må forankres i de bevilgende myndigheter.

For ytterligere info kontakt våre prosjektledere Atle Rustadbakken, (atle.rustadbakken@fylkesmannen.no) Fylkesmannan i Innlandet eller Pär Gustafsson, (par.gustafsson@lansstyrelsen.se) Länsstyrelsen i Värmland.

> Presentation foredrag (PDF)

 

Abstract från konferansen 22-23 januar 2019

Som én av verdens få storvokste, langtvandrende, ferskvannsrelikte laksepopulasjoner, kunne Klarälvslaksen tidligere vandre fra Vänern i Sverige og helt opp til Femundsområdet i Norge (ca 400 km). Menneskeskapte påvirkninger desimerte stammen fra 30000 på 1800-tallet til dagens 500-1000. Vassdraget huser nå 11 kraftverk. Uten velfungerende fiskevandringsløsninger har «Trap&Transport» helt siden 1930-tallet vært løsningen for å få fisken opp til gyteområdene. Det finnes fortsatt store intakte gyte- og oppvekstområder, særlig i den norske delen. Men uten gode miljøtilpasninger så dør det meste av fisken under nedvandring. Fylkesmannen i Hedmark og Länsstyrelsen i Värmland har sammen med lakseforskere siden 2011 studert og dokumentert Klarälvslaksens økologi, genetikk og livsmiljø. Dette har bl.a. resultert i et foreslått gytebestandsmål på 12000 laks/år. Klarälvslaksen huser imidlertid en variant av Gyrodactylus salaris (haplotype E) som ikke slekter på noen andre kjente haplotyper langs den svenske vestkysten. Denne danner sin egen gruppe i slektskapstreet, og dette utfordrer tiltaksprosessen.